Uttrykket "å bære barn på kroppen" er oversatt fra det amerikanske "to wear a child". Det betyr at du bærer barnet som du har på deg klær. Barnet ligger eller sitter tett inntil deg i en slynge eller bæresjal. Det er mange grunner til å bære et barn på denne måten. Jeg bærer sønnen min som nå er 16 måneder i bæresjal bl.a. fordi det er praktisk. Vil han være med når jeg står ved komfyren og lager mat, setter jeg ham i bæresjalet på hoften og så har jeg fortsatt begge hendene fri. Når jeg er i butikken og handler sitter han bak på ryggen og følger med over skulderen min. Ute på tur, enten det er i skogen eller i byen, kan jeg ferdes fritt uten å bli hindret av barnevogn.

Jeg bærer også barnet mitt på kroppen fordi vi begge har godt av det. Jeg har båret ham mye siden han ble født og det har hjulpet meg til å utvikle en spesiell god nærhet til ham. Bæringen har hjulpet ham til å bli godt kjent med meg. I og med at han alltid er i samme høyde som meg, har han hatt de beste muligheter til å studere meg og mine ansiktsuttrykk, kroppsspråk osv. Mine bevegelser og lyden av hjerterytmen min har roet ham ned når han har behøvd dette. Når han sitter i bæresjalet har han en spesiell stille våkenhet over seg. Jeg elsker å se det konsentrerte ansiktet hans følge nøye med på det som foregår rundt ham. Som oftest vil han ikke bli forstyrret når han sitter der. Forsøker jeg å få kontakt, trekker han raskt blikket til seg og gir tydelige tegn på å ville være i fred. Det betyr også at når jeg bærer ham på kroppen kan jeg rette oppmerksomheten min mot andre ting. Storesøster setter også pris på oppmerksomheten jeg kan gi henne på denne måten og jeg slipper å måtte velge å ta meg av enten det ene eller det andre barnet.

Det å bære barn på kroppen er ingen ny oppfinnelse. Barn har alltid blitt båret. Den gang vi gikk på alle fire og hadde pels var det ingen problemer. Barna holdt seg bare fast i pelsen som dagens apeunger fortsatt gjør. Problemet kom da vi reiste oss opp på to og ble hårløse. Kvinnene hadde fortsatt bruk for å ha barna hos seg for å beskytte dem mot farer og for å kunne amme dem, samtidig som de trengte å ha hendene fri for å sanke mat til resten av familien. Det var nok da våre formødre fant opp slyngen til å bære barna med seg. Vi bør takke våre formødre for denne oppfinnelsen for ellers hadde kanskje hele menneskeslekten dødd ut. Det viser seg nemlig at barn som oppholder seg i et bæresjal eller slynge har de beste oppvekstvilkår.

Når barnet bæres, får det bruk for alle sine sanser samtidig.

Tenk deg følgende bilde: "Det regner og blåser kraftig. Et menneske holder en paraply med den ene hånden. Den andre er fri. Et barnehode stikker ut øverst av yttertøyet. Barnets øyne ser opp under paraplyen der det hører lyden av regndråper som trommer. Øynene ser så ned på bakken der regndråpene lager ringer i vannpyttene. Vinden streifer over kinnet og tar tak i lua. Skjerfet hopper opp og ned - huden i ansiktet kjenner det. Vinden lager lyd forbi øret og noen ganger kjenner huden våte dråper. Øynene ser på mennesker som iler forbi med hodet bøyd i motvind og det høres klakk-klakk fra skoene. Barnet ser biler som suser forbi og kjenner at det lukter noe. Øynene oppdager at bilen kjører gjennom en dam. Ny lyd. Det spruter. Den lille kjenner, ser og hører at den voksne gjør en rask bevegelse. Bærerens ledige hånd stryker beroligende opp og ned barnets rygg."

Omgivelsene stimulerer øyne, ører (der også likevektsorganet ligger), nese og nervene i huden samtidig og hjernen koordinerer alle disse inntrykkene. Det er nettopp denne stimuleringen hjernen og sentralnervesystemet trenger for å kunne utvikle seg optimalt.

Sammenlign så dette barnets opplevelser med et barn som ligger i en vogn den samme regnværsdagen. For å beskytte barnet mot regn og vind, er barnevognens kalesje slått opp og det er et regntrekk over vognen. Barnet kan høre alle lydene og lukte alle luktene, men øynene ser ingenting og barnet har ingen muligheter til finne ut at disse sanseinntrykkene kan settes sammen til en helhetlig opplevelse.

Vi er alle opptatt av at våre barn skal stimuleres og at de skal utvikles best mulig, bli kloke smarte, raske osv. Vi gir dem språktrening, tar dem med på sang- og musikktimer, babysvømming og andre tilrettelagte aktiviteter for baby og barn. Det finnes en enklere løsning: Inkluder barnet i din hverdag. Bær barnet ditt, gi det kroppsvarme, nærhet og trygghet. På din kropp får det en naturlig stimulering og det beste utgangspunktet for å lære seg alt om den verdenen vi lever i. Ikke vær redd for at barnet skal bli "overstimulert". I bæresjalet er barnet godt beskyttet og finner roen og dermed slipper du slitsomme "sutreettermiddager".

I den første tiden etter at vårt barn nummer to ble født, gikk far og sønn ut på tur hver eneste kveld så storesøster kunne få litt tid alene med mamma. For selvsagt er det ikke bare mor som kan bære. Far, søsken, besteforeldre og andre omsorgspersoner har like stor glede av å bære og en unik sjanse å bli kjent med barnet, og når andre nære personer bærer barnet kan mor få avlastning i trygg forvissning om at barnet har det godt. Vi vet ikke hva vi skulle ha gjort uten bæresjalet i familien. Bæring av barn på kroppen hjelper deg og barnet ditt i hverdagen og enklere kan det ikke bli!

Takk til Solveig Albrecht Wahl for lånet av "regnværsbildet".